Kieran Kolle

Fugler og utstoppede dyr

2012-02-12T17:31:00.001+01:00

På gården til Ivar og Leif John har de mange dyr. Både døde og levende. Høner, kyr, påfugler, fasaner, ender, gjess og emu(!) blandt annet. Av utstoppede dyr finnes så og si alt.

Et skilpaddeliv pt.2, Finse - Ustaoset

2012-02-06T15:25:00.002+01:00

En ny langtur er under planlegging, denne gang i artiske strøk. I den sammenheng trengs det flere treningsturer på Hardangervidda for å bli kjent med turlivet og utstyret. Denne turen var mest kos, og vi hadde to overnattinger langs ruten til Skarverennet. Rekorden på denne ruten er 1 time og 20 minutter. Været var strålende to av tre dager, noe som er eksemplarisk på Hardangervidda.

Turens første lunsj.

Hardangervidda viser seg fra sin beste side.

Camp Positiv.

Teltkos.

Morgen i Camp Optimist.

Ketil hviler etter en tung start på dagen.

Orientering med kart og kompass.

To staute giganter, Ketil og Halingskarvet.

Hallingskarvet.

Mot slutten av turen. Enormt gode forhold.

El Chorro

2012-01-27T15:46:00.004+01:00

En tysker

Vanskelig å se hvor veien går på Valentines Day (6a, 5 taulengder)

Simon på rapell.

To hyggelige engelskmenn på vei opp.

El Camino del Rey.

Her ser simon hundre meter rett ned i et frådende helvete.

Camino

Spansk solnedgang.

Kveldskos på taket.

Dorado til middag.

Kveldsklatring

Ny kraft

2012-01-04T23:52:00.000+01:00

Om en liten del av den store byggingen av et lite vannkraftverk i Fusa. Kommunen jeg er vokst opp i. Jeg gikk på katolsk skole i byen. Dette er grunnen til at jeg bryter en lang familietradisjon med å skrive bokmål.

Et svik. Eg må konvertere.

Småkraften er eit bra tiltak.

Hvorfor Bergen er en overlegen by pt. Vidden

2011-12-09T13:42:00.001+01:00

Å starte ulriken-rundemanen litt før solnedgang for å så la en nesten full måne overta er en meget fin opplevelse. Bergen har som kjent lite snø, men med dager som dette er det nesten greit. Du slipper preparerte løyper, sinte sadomosjonister og blendende hodelykter. Du er på fjellet. Derfor er Bergen suveren. Gi oss vintre som kitler i pungen. Fra nå av og til evigheten.

Forventningene er store til årets første skitur over vidden.

Knut må finne smørning til fotografen. Egentlig bare for å ha en forgrunn.

"For eg e glad i Bergen by" - Fliflet/Hamre

Vinterlys

David får i seg de siste stråler av dagens sol.

David vil ha mer.

Lunsj i solnedgang.

Den beste måten å se en by på. På avstand, med snø rundt.

Månen ga oss lys til siste del av turen. Hodelykter må unngås til enhver anledning.

Lofoten

2011-08-12T12:10:00.028+02:00

Så lenge jeg kan huske å ha husket har jeg alltid hatt en uforklarlig dragning mot Lofoten. Bilder av skarpe dinosaurtenner som stikker tusen meter opp fra havet har alltid ligget og ulmet i bakhodet. Jeg har ved flere anledninger tidligere vert i midnattsolens rike, men aldri i Lofoten før denne sommeren. Det finnes endeløse mengder stein og fjell av ypperste kvalitet, og på sommeren er kun tid relevant for å forholde seg til butikkenes åpningstider. Dermed kan man klatre og leke i fjellene døgnet rundt. Om man ikke klatrer eller liker luftig og eksponert rangling på skarpe egger kan man egentlig bare være i lofoten for å være. Naturen er vill, rå og ugjestmild For meg tror jeg ikke det eksisterer et finere sted. Dra til Lofoten. Glem tiden. Glem natten. Glem frykten. Bare vær.

Postkorklisjè, Paradiset ved Kalle

Krøller i midnattsol

Utsikt fra Vågakallen.

Typisk Lofoten pt 1 - Tørrfisk.

"Hustakene" på vei til Vågakallen, luftig, eksponert åling. Her kan man ikke falle.

Toppen av Vågakallen.

David kontemplerer.

Typisk Lofoten pt 2 - utsikt.

Simon leder en taulengde på Piano Handler Lunds Rute.

Marianne sin tur.

Jorunn følger godtaulengden (nr 3) på Piano Handler Lunds Rute.

David topper ut med Presten i bakgrunn.

Organisering til en ny klatredag.

På vei hjem etter en sein kveld på klatrecafèen i Henningsvær.

Simon etter klatring i Paradiset.

David koseklatrer en av Lofotens "Top 50" i Paradiset.

Marianne i Paradiset

Ting som ikke kan gjøres (av meg) i photoshop pt. monster

2011-06-29T17:34:00.004+02:00

Noen ting er umulig å gjøre i photoshop. Som dette bildet. Det som skjedde var at jeg prøvde å eksponere et bilde uten å vite at jeg gjorde det på den siden av papiret som det ikke er mulig å eksponere på. Den siden med emulsjonsflate lå ned mot benken og lyset snek seg dermed inn på sidene og laget dette monsteret av et bilde.

Ghost Estates

2011-06-17T13:52:00.012+02:00

Over hele Irland står de, hånende. Som tomme skall etterlatt av menneskets grådige fiasko. Som om noen skrudde av en bryter, og på sekundet stoppet all utvikling. Som om alle mennesker forsvant.

Noen av de er ferdig, men ingen bor der. Andre er ikke ferdig, men noen bor der. Noen vil bli revet ned, mens andre vil bestå for alltid like hånende. Noen vil kanskje bli ferdig en gang i fremtiden når det kommer bedre tider. Til den dag vil de stå der, hånende skjeletter av betong og stål som minner oss om boblen som sprakk.

Et skilpaddeliv (fra Oslo til Bergen med føttene som hjelp)

2011-06-09T19:04:00.027+02:00

Det går tregt og det er tungt, men hvert steg teller. Fremover. Fremover. Det er veien som er destinasjonen, målet kan være det samme. Gnagsår har fått en ny betydning, det samme med hygiene. Det har ingenting å si, bare flere begrep som føyer seg inn i rekken av irrelevans. Slik er det på langtur. Hodet spiller nye spill og kroppen strammes opp fra dag til dag.

Vi sitter i en skog ved et vann og deler noe sterkt med to nye venner. Ekte skogsbomser som har levd her inne hele sine liv. Fisken våkner til live i overflaten og primusen putrer. Seinere går himmelen fra blått til rødt og så tilbake til blått. En etter en skrus de på der oppe i det fjerne, helt til himmelen viser oss et inferno av blinkende lys. Dette er det vi sovner til. En ny dag kommer, til den blir gammel og forsvinner inn i rekken av dager som har gått. Sekkene blir heldigvis lettere og gnagsårene desverre mer finurlige. Myggstikkene blir større og det samme blir fjellene. Viddene strekker seg ut i det endeløse, men samtidig fører hvert steg til en ny opplevelse. En uendelig variasjon. Det som var nytt og spennende er nå rutine, og hverdagen er glemt. Det tar noen dager å komme over kontrasten fra byliv til turliv. Noen dager treffer vi folk på vei i retningen vi kom fra. Andre dager treffer vi ingen. Noen av de vi treffer skulle vi ønske vi ikke traff. Andre skulle vi ønske vi traff igjen. Noen kan vi snakke med alt mulig om, mens med andre kan vi kun snakke om tur og gore-tex.

En dag tar jeg meg selv å sitte å stirre på en stein. Steinen er ikke bare fin, men den er kompleks. Sammenlignet med meg er den udødelig. Eller er den død? Hvor lang tid brukte den mosen å vokse fast? Hvordan havnet den steinen her? Hvor skal den? Slike tanker har jeg ikke hatt i hodet siden jeg var en liten gutt. Slike tanker vil jeg gjerne ha flere av. En vis mann sa en gang "Folk snakker om å gå ut i naturen, mens det jeg gjør er å gå inn i den". Slik vi alle gjorde som barn.

Første morgen på tur og Ketil lurer vel på hva han har blitt med på, Vestmarka.

Et sted jeg nok aldri hadde besøkt om det ikke lå der da vi ramlet ut av skauen, Sylling.

Vår gode venn og profesjonelle skogsboms, Kjell Wiggo forteller oss om Glitres historie (i følge ham selv Norges reneste drikkevann), Finnemarka.

Asfalt til du dør, Imingfjell.

Endelig vidde, et eller annet sted på Hardangervidda øst.

Det er bra at ikke bilder har lukt.

Oldtidens turmat.

Vår nye venn Andreas Rebnor Olsen som vi traff omtrent midt på veien mellom Oslo og Bergen. Denne joviale sørlendingen gikk samme tur som oss, bare motsatt vei. Sammen tok vi en hvile/fiskedag på Nybu, Eidfjord kommune.

Småaure, Nybu.

Bålkos, Nybu.

Tverrgavlen.

Stor mann, men større stein, Hedlo.

Kveldståke, Hedlo.

På vei ned mot Kinsarvik 1.

På vei ned mot Kinsarvik 2.

Føttene til Ketil skapte litt trøbbel etterhvert.

Nok en fotografisk utsikt, Gullfjellstoppen.

Det siste måltid - indrefilèt av hjort og løk, Livarden. Denne morgenen våknet jeg opp i en våt fjellduk, våt sovepose og våt undik. Heldigvis hadde Ketil mat og kaffe klart. Den verste og den beste natten i mitt liv. Du vet du har det bra når du tenker at du har det bra under slike forhold. Vått, kaldt og infisert drikkevann kokt opp til flere ganger.

Verdens fineste by sett fra Ulriken.

Oppstandelsen

2011-06-09T16:31:00.017+02:00

Krise. Det er over et år siden forrige blogginlegg. Nesten halvannet år faktisk. Hvorfor? I min selvhøytidelighet kom jeg til den konklusjonen at blogging er flaut. Jeg vil ikke være en blogger, men jeg har en blogg altså jeg er.

Hva er intensjonen med denne bloggen? I min (u)økonomiske situasjon har jeg ikke råd til å få laget en skikkelig nettside (uskikkelige nettsider irriterer meg mer enn blogger). Etter flere år hvor jeg selv har blitt utnyttet av onde hykleriske gribber (dere vet hvem dere er) vil jeg ikke at noen skal lage en side uten å få betalt det de skal ha. Ok, jeg kan sette meg inn i html faenskap og prorammere til jeg spyr. God idè, min søster Elisa har gjort det (http://www.linogpapir.no/). Elisa er i motsetning til meg et tålmodig menneske og småbarnsmor. Det vil si at hun har all tid i verden, mens jeg løper rundt for å skaffe smør på brød. I tillegg til dette er hun smart og har en skikkelig jobb som betaler lønn hver måned. For ikke å snakke om feriepenger, hvert år gjør dette meg like trist. Feriepenger. Det høres veldig bra ut. Tenk at jeg ikke likte smør når jeg var yngre. Dust.

Så for å konkludere, så nekter jeg å kalle bloggen min en blogg. Det er visittkortet mitt, utelukkende for selvpromotering av arbeid og aldri for å eksponere hverdagen og livet mitt. Selv om jeg ser at med denne teksten skyter jeg meg selv i foten med en mp5. En spade er ikke nødvendigvis en spade. Eller er det akkurat det den er?

For å gjøre det jeg skal legger jeg ved et knippe bilder fra en tur til Marokko i Januar. Vi dro opp i Atlas fjellene for å klatre og i løpet av høsten kommer en reportasje fra denne turen på trykk i et magasin nær deg. Derfor er disse bildene i hovedsak ikke klatrerelaterte.

Dekkbytte berberstyle, Gorges de Todra.

Jenter i slum, Essouira.

Gutter på sykkel, Essouria.

Gutter på strand, Essouira.

Buldring i måneskinn, Gorges de Todra.

Flatt fjell, Tinerhir.

Måne, Gorges de Todra.

Achmed - en nomade jeg traff i fjellet, Gorges de Todra.

Vidar - en nomade jeg traff i Norge og dro med til Marokko, Gorges de Todra.

Simon koseklatrer en fin taulengde, Gorges de Todra.

En berberdame, langs veien.

Gutt, Marrakech.

Årets bilde eller årets kjendis?

2010-02-17T15:54:00.005+01:00

http://www.dagbladet.no/2010/02/17/kultur/tv_og_medier/presse/fotografi/10446502/

Ok, bildet har et morsomt utrykk...men årets bilde? Jeg er hvertfall ikke enig. Hvis du tar deg tid til å se gjennom de andre ser du flere bilder med atskillig større kraft enn vinnerbildet, f.eks Luca Kleve-Ruud sitt av statsministeren under det samme Obama besøk.

Årets bilde skal være et motiv som isolert sett forteller en historie. Dette bildet er i mine øyne ikke noe annet enn et heldig knips av en kjent person med et litt morsomt blikk, men det kan være fra hvor som helst, når som helst, og etter min mening altså ikke årets bilde.

Vestlandet gjennom vindu

2010-02-15T11:26:00.004+01:00

Nok et langtidsprosjekt som stadig kommer tilbake. Vi har det fint på vestlandet, og man trenger ikke nødvendigvis gå ut for å fange fin natur.

Rosendal

Tysnes

Ullensvang

Hardangerfjorden

Uskedalen

Bergen

Herøysund

Rundballeblog

2010-02-11T00:04:00.003+01:00

Oi! En blogg om rundballer, eller da rundballefestivalen i Fjærland. Mange fine rundballebilder tatt av norges kanskje aller beste fotojournalist Oddleiv Apneseth. I min tid som fotoredaktør i Studvest var denne flinke men kvasse mannen på besøk hos oss for å gi feedback på avisen vi laget, og jeg tror samtlige av fotografene hadde lyst til å grine. Jeg jubler, hard men konstruktiv kritikk er kanskje en av de beste lærdommene man kan få. Jeg hyller Hr. Apneseth og ikke minst Rundballebloggen!

Se rundballebilder på rundballebloggen her!

Nok en scene fra Møhlenpris

2010-02-10T10:30:00.003+01:00

Snart kommer det en bok om folk og mat på Møhlenpris som jeg har vært med å ta bilder til. I den anledning har jeg hengt mye ut på Mølleren og fotografert folk og situasjoner i gatene. Her fra Spilde tidligere i vinter.

På et busstopp

2010-02-10T00:24:00.004+01:00

Bare et bilde på en vanlig kveld av vanlige mennesker på et vanlig sted.

Åse Holte

2010-02-09T23:51:00.000+01:00

Flink designer og fotograf med mange spenstige bilder.

Sjekk ut portfolio her.

Hva er fotojournalismens rolle?

2010-02-09T11:36:00.005+01:00

Det har blitt litt debatt angående majoriteten av bilder som er vist i media fra Haiti katastrofen. Vedlig mange redaktører har mer eller mindre valgt de samme bildene og det er ikke nødvendigvis de beste. Etter noen få år i mediebransjen kan jeg skrive under på at det handler mest om salg, hvilke saker selger, hvilke bilder selger? Desverre vil forbrukeren helst lese om katastrofer og faenskap en noe annet. Selvfølgelig er det ingen tvil om at Haiti er forferdelig grusomt, men det er heller ingen tvil om at media maler et relativt ensidig bilde av katastrofen, og en del av de mennesklige historiene kommer ikke til overflaten i de kommersielle mediene, kun bilder av død og plyndring.

Michael David Murphy om temaet på foto8

Foto.no om temaet

Hva er fotojournalistikk?

Trappen

2010-02-08T23:15:00.004+01:00

Ingen kunne forestille seg de rare tingene jeg har sett i trappen opp til Johanneskirken fra altanen min i løpet av det siste tiåret. For å nevne noen absurde hendelser så kan jeg fortelle at jeg har sett en mann knekke nakken på sykkel, en mann nesten knekke nakken surfende på en handlevogn, en mann få seg en avsugning (ja, midt i trappen), to søstre nesten i ferd med å drepe hverandre (på ordentlig), en mann bli trakket på hodet helt uprovosert, en annen mann bli ranet og mye, mye, mye annet uforklarlig. Det meste her har skjedd i tidsrommet 02.00 - 05.00, og en av mine største anger her i livet er at jeg ikke har et fastmontert kamera i vinduet mitt.

Et gammelt hus

2010-02-08T23:12:00.002+01:00

En fjern slektning viser meg huset hvor min bestemor var født.

Bergensfruene på Møhlenpris

2010-02-08T23:10:00.002+01:00

En scene fra Møhlenpris

The great wall of Mourne

2010-02-08T22:58:00.010+01:00

I Nord-Irland ligger nok et absurd mennesklig inngrep i naturen som har en unik og estetisk kvalitet...en 35 km lang håndbygget mur som strekker seg tvers over en "liten" fjellkjede. De bygget denne muren på begynnelsen av 1900-tallet da de etablerte et vann resevat for tørste beboere i Belfast. Grunnen til at de bygget muren var visstnok for å holde bøndenes sauer på motsatt side av fjellet, selv om jeg så spor og skit etter en sauearmé på feil side når jeg gikk der. Et snev av britisk stormannsgalskap eller er det den irske upraktiskheten? Kunne de ikke bare satt opp et gjerde? Irland er et land jeg har besøkt hele mitt liv og jeg har sett mange rare ovegrep i naturen, blant annet et fjell de kappet av toppen på...men denne muren er noe av det sykeste.

Drikkevannet

Stor mur, små mennesker

For folk som har vert med på tørrmuring, kan jeg fastlå at dette er et 35 kilometer langt kunststykke.

Kunne vært Tibet

Kunne vært en litt mer kjent mur

SjurSjur

2010-02-08T22:37:00.005+01:00

SjurSjur er en sprø mann og en enda sprøere fotograf. Han tar ikke bilder, men lager de. Eneste grunn til at jeg linker til nettsiden er for at han skal huske meg når han blir kjendis.

Sjekk ut nettsiden hans (hvorfor er alle fotografers nettsider konstant under konstruksjon, skaff en blogg for faen, eller se til å oppdater siden din...kanskje det er derfor jeg linker).

Havets mastodonter

2010-02-08T22:33:00.006+01:00

Disse grufine monstrene som står plantet i nordsjøen er vulgære overgrep mot naturen, enorme maskindrevne sugerør i praksis. Samtidig har de en pirrende estetisk kraft. Ekstremt stygge, men også forferdelig fine. Hva hadde vi vel vert uten disse?

Ballerina from outer space

2009-12-03T01:46:00.000+01:00

Ivy League

2009-12-03T01:40:00.003+01:00

I natt

2009-12-03T01:29:00.003+01:00

BUNPR

2009-12-03T01:14:00.001+01:00

Møhlenpris

På tide med noen nye bilder...

2009-12-03T01:09:00.003+01:00

...her er ett av en due ved sjøfartsmonumentet.

Dypdykk i arkivet pt. Nær døden opplevelse

2009-10-12T09:57:00.003+02:00

Høyt i en tretopp flyr min gode venn Ingvar i en sinnsyk slengdisse. På returen traff han et tre og i det øyeblikk var jeg sikker på at jeg hadde mistet en god venn. Ingvar er seig, så han overlevde med noen bristede ribbein og en skeiv rygg, han har nok varige mèn fra denne galskapen, men han lever hvertfall i beste velgående og det er jeg glad for.

Lugnaquilla

2009-10-11T23:10:00.016+02:00

For tiden oppholder jeg meg hos familie i Dublin, og ca en og en halv time sør står Lugnaquilla som det høyeste fjellet i county Wicklow og på hele Irlands østkyst. 925 m.o.h står denne gamle og værutsatte granittkjempen som jeg i lang tid har hatt lyst å besøke. Mange uerfarne fjellfolk og turister går opp her uten riktig bekledning, kart, kompass og kunnskap om hvor fort været kan skifte og det resulterer i uttalige tåpelige redningsaksjoner hvert år. I fjor måtte to snowboardere (!) reddes ned etter at de hadde lagt ut på topptur på vinterstid, og hadde startet å gå klokken tre på ettermiddagen (!!). Dette resulterte selvfølgelig i en redningsaksjon som lett kunne vært ungått med enkle fjellvettregler.

Min kamerat Evert som har meditert i Wales kom på besøk til oss i Dublin og vi bestemte oss for å ta en fin søndagstur til Lugnaquillia. Når vi startet dagen var både utsikten og værmeldingen fra Dublin meget laber med tåke og regn, men det skulle visstnok kanskje klarne utover dagen. Vi bestemte oss for å prøve, og det ble en stor triumf. Når vi kom frem til foten var fremdeles tåken tett, men den lettet for hver meter vi steg oppover. Som den spreke ungdommen vi er valgte vi den bratteste og mest direkte ruten opp og det ble en fin tur for både føtter og hender, selv om hvertfall jeg var litt engstelig for at vi ikke skulle få sett noe når vi kom toppen, hvis vi kom opp...En erfaren fjellonkel advarte mot skumle klipper på flere siden av toppen som har satt en brå stopper for turer i tåken. Når vi omsider kom til topps lå tåken bare og klødde oss på hodet mens den av og til danset såpass høyt opp at vi fikk en fantastisk utsikt. Selv om vi startet turen som fjolls til fjells og bommet på stien med et par meter slik at vi måtte slite og kjempe oss gjennom en time med kratt og faenskap ble det en fantastisk fin og herlig bratt tur.

Evert er nå gått rett i dørken, mens jeg sitter og pirker ut det som føles som hundrevis av bittesmå torner fra hendene mine. I natt skal bli en ypperlig natt, og i morgen blir en super dag.

Opp i tåkeheimen skulle vi

Evert hopper over en elv

En hvit stein

Tro det eller ei, men det du ser nærmest er et avkappet fjell. Grunnen til dette er at det skal fylle opp vann slik at tørste mennesker i Dublin kan drikke og vaske seg.

Det høyeste punkt i Co.Wicklow i sikte

En mann på vei ned

Team Norway på toppen

Utsikt

Som en drøm i oppfyllelse

2009-10-05T22:09:00.003+02:00

Fjellet har alltid ropt på meg, og de siste årene har jeg valgt å svare. Å være på fjellet som rekreasjon er befriende friskt, å være på fjellet og få betalt for å drive med det du vil er inspirerende. Uansett om det er utallige minusgrader og kuling med storm i kastene og man må oppholde seg utendørs i 10-12 timer, mens tingene du jobber med fryser fast i seg selv. Bildet er i området rundt Juvass på Galdhøpiggen, hvor jeg nylig var kameramann på en produksjon for Appetite. Mer fjellmoro som jeg har vert med å lage: Kampen om Fjellet. Denne filmen skal sendes på TV Norge 5.Desember, faktisk sendingen etter 71 grader nord finalen, sp tune in. Flere fjell og natur relaterte prosjekter underveis.

Mglphggrght

2009-09-26T19:42:00.007+02:00

Bloggingen min har dødd litt den siste måneden siden det har vært mye action rundtomkring, men her er noen gamle, men nylig fremkalte bilder tatt med hasselbladen.

Utenfor St.Paul

Min venn Alexander

Minn venn Tore

Min venn mor på kjøkkenet

Byen gjennom et busskur

Side Brok video!

2009-08-26T15:07:00.006+02:00

Sammen med Jonas Langer har jeg laget video for Side Brok.

Se den her!

Ancient memories

2009-08-18T17:07:00.002+02:00

Gamle bilder som vekker gode minner er fint å ha. Øyvind og Henriette en tidlig morgen på vei hjem fra fest i det Røde Hus.

Bilder som lyger

2009-08-15T17:05:00.003+02:00

Som oftest er ikke bildene tilstrekkelig i forhold til det virkeligheten viser, da velger noen fotografer å skru det til, selv gjør jeg ofte dette og ender opp med spektakulære bilder som viser litt mer kontrast og farge en det øyeblikket opprinnelig hadde. Dette gjøres nettop fordi bildet jeg tar ikke klarer å gjenspeile den følelsen situasjonen eller landskapet ga meg i øyeblikket.

I dette bildet er tilfellet omvendt, dette er en eksponering på ca ett minutt som viser mye, mye mer enn det virkeligheten viste, for da bildet ble tatt i natt var det så og si helt mørkt. Der har dere det, bilder lyger, bilder er aldri virkelighet, kun ett menneskes oppfatning av en virkelighet.

Sumar

2009-08-14T11:35:00.006+02:00

Det begynner å bli kaldt i luften og vi nærmer oss midten av August. Bare to uker gjenstår av det vi teknisk sett kaller sommer, og jeg håper på det sterkeste at disse to ukene kan inneholde en eller annen reell sommerfølelse...

Å for ein strålande morgon

2009-08-13T12:09:00.004+02:00

Utvilt, gode drømmer, fint vær, Billie Holiday, perfekt kaffe, hjemmelaget blåbærsyltetøy, verdens fineste plass...rett og slett en lovende dag. Føler meg rik selv om jeg er blakk.

Bildet har forsåvidt ikke noe med i dag å gjøre, men det gir meg en god følelse og bringer frem gode minner, Henriette og Julie i en eng ett eller annet sted i nord tyskland, sommeren 2007.

Jonas

2009-08-12T16:34:00.007+02:00

Alle helter fortjener en omtale. Jonas Langer er en av de største. Selv om ting ikke alltid går like raskt, og det av og til skjer snåle uhell så er han en genuin helt. Snart er videoen til Side Brok klar, og det er mye takket være denne kjekke mannen.

Jonas er en gammel skater med mange triks på lur, her er starten på en fin kickflip

Jonas slik vi kjenner han best, foran en datamaskin. Kjæresten til Jonas, AB er også en helt, en veldig tålmodig og blid en...heldigvis.

Tidenes flateste fugl

2009-08-12T16:15:00.004+02:00

Min gode venn Henrik Olsen sa at man er ikke en god fotograf før man går forbi døde fugler uten å ta bilde av de, men til og med han likte denne fuglen her.

Nok et bilde fra en vandring

2009-08-01T13:20:00.002+02:00

Et tomt hus

2009-07-21T11:40:00.019+02:00

Stolen

Gangen

Interiør fra en svunnen tid

Arbeidsplassen

Kluter på tørk

Tunet

Favorittredskapene

Ufattelig

Stellebord med minner fra et langt liv

En tom seng i et tomt hus

Drivhuset

Barnebarn og en stolt besto

Hall of fame

De siste steg

Ordet på gaten

2009-07-20T23:45:00.003+02:00

Et gammelt bilde av to av de morsomste personene jeg kjenner, "Fitte Stephen" og "Jonny Bayer", radioverter på Ordet på Gaten som sendes på Studentradioen i Bergen hver lørdag mellom 16.00 og 17.00.

En natt på vidden

2009-07-18T10:22:00.005+02:00

Ikke så mange ord her, fin natt, fin morgen, fin tur.

Postkort fra Fusa

2009-06-16T12:41:00.007+02:00

Fikk vite her om dagen at man måtte oppdatere bloggen minst seks ganger i måneden for at folk skulle ha interesse. En måned siden sist, så jeg skal prøve å være litt mer flittig. Slenger ut noen nye og gamle postkortmotiver fra Fusa som er tatt de siste årene.

Holmefjord første juledag 2006

Samnangerfjorden Juni 2009, Gullfjellet bakerst.

Kollesundet vinter 2009

Sævla vatnet 2009, Skora fjellet i refleksjonen

Ukjent tjern, 2009

Bloggestopp, Torstein Hyl og menneskelig fremgang

2009-05-19T23:56:00.007+02:00

Sjef R på ene siden, Torstein Hyl på andre siden - hvem er hvem?

Det går treigt med denne bloggingen min. Kanskje det er fordi den ikke blir lest av så mange. Grunnen til at så mange folk kanskje ikke leser den er vel ja, ganske innlysende. Uansett, så har jeg vært opptatt med andre ting i det siste. Det er eksamen på gang og paralellt med det har jeg og Jonas Langer gjort en del opptak til en ny Side Brok video som kommer en eller annen gang i sommer. Det er ca ett år siden meg og herr L anger l aget video for The Afeeliated, og det er i lys av det vi fikk lov til å lage video med noen av de kuleste innen norsk musikk. Under er den forrige videoen vi laget, som kom ut for ca et år siden og har passert ti tusen treff. Dette er selvfølgelig en bragd vi er stolt over når vi tenker på hvor utrolig lite kunnskap vi hadde da i forhold til nå. I tilegg så lærer vi visstnok så lenge vi lever og det er en ganske positiv tanke.

Torstein Hyl III og Skatebård trosset fyllasyke og 17.mai obligasjoner for å lage musikkvideo.

Men det ble selvfølgelig tid til pølespising og annet 17. mai tilbehør.

I dag er kunnskapen og erfaringen vokst med et år, men vi kjørte allikavel kamikaze stil på videoen og ser hva vi kommer opp med, men det blir forhåpentligvis litt overraskende og friskt som den nye platen de har gitt ut. Det blir nok enda en stund til neste oppdatering her på min velkjente blogg, men da skal det komme et naturbilde for i morgen reiser jeg til Voss hvor jeg skal bo i et reisatelt frem til søndag mens vi filmer avgangsfilmen vår på Noroff. Skolepengene er mye penger og mye har jeg lært, men de skulle bare visst hvor mye utstyr vi har tyvlånt for å lage ting som forhåpentligvis skal selge fremtiden.

(Hvis du leser dette Torleif, så vit at vi er alle kjempeglad i deg.)

Piratproduksjon kan slite ut de mest hardbarka gangsterrapperene.

Et gammelt bilde med en gammel teknikk

2009-05-07T01:28:00.005+02:00

Nok et bilde som ble tatt i min tidlige fase som fotograf og eksprimenterte daglig med kameraets mange muligheter.

Wikpedia artikkel om "Light painting".

Noen anser selveste Pablo Picasso for oppfinneren av denne teknikken.

Tre bilder, tre situasjoner

2009-04-22T10:20:00.007+02:00

Noen av de gøyeste bildene er de med rare ansiktutrykk. Ofte kan det være tilfeldig at de ser så rare ut, mens andre ganger er det ikke. Bilder lyger hele tiden siden vi bare fryser et lite øyeblikk. Ofte kan det tas ut av kontekst og brukes i en helt annen sammenheng. Andre ganger er bilder helt ærlige og fanger et kroppspråk basert på en ekte situasjon med ekte følelser. Personlig liker jeg bilder der man lurer på hva som skjer.

040406

2009-04-22T10:09:00.008+02:00

Jeg er en dårlig blogger som ikke har oppdatert på over en måned. Men men. Jeg er også en dårlig fotograf som tar for lite bilder. Oftere og oftere graver jeg på harddisken for å finne minner og bilder som er glemt, og i går fant jeg disse. En liten vår tur 4. april 2006.

Nick Veasy

2009-03-17T13:26:00.006+01:00

Nok en fotograf som gjør noe så sært at jeg bare må like det...sjekk ut røngtenfotograf Nick Veasy.

klikk her

En tur i tåken 16.3

2009-03-17T13:03:00.016+01:00

Mimes brønn ligger under en veldig tre-rot.

"Hvorfor hugger du ikke roten vekk, så det blir lettere å drikke?" spør Odin.

"Det våger jeg ikke", svarer Mime. "For det er ikke et vanlig tre som

suger vann fra denne kilden. Det er selve Yggdrasil - det store verdenstreet.

Tre røtter har Yggdrasil. Og tre kilder. Den ene roten er hos gudene i Åsgard.

Den andre ligger i Niflheim langt nord i tåkeheimen. Og den tredje roten er den

du nå støtter deg til..."

"Det er mye å undre seg over," sier Odin. "Mange spørsmål som leter etter

svar. Hvilke råd kan du gi meg?"

Mime bøyer seg for sin unge herre. "Jeg tror..." sier kjempen.

"Den som vil forstå verden, må først forstå Yggdrasil."

Utdrag fra "Den Enøyde" av Tor Åge Bringsværd.

Dypdykk i arkivet pt. folk og fe

2009-03-14T17:23:00.002+01:00

To rappere henger ut vinduet på en pensjonert buss ved Trikkehallen. Ali Kazaam og Leeroy utgjør hip-hop gruppen Freakshow.

Man vs. Machine

2009-03-14T12:45:00.001+01:00

Av og til kan den lille mannen både føles og se uendelig mye større ut en maskinen han har laget, men som oftest er det omvendt. De er hvertfall langt i fra hverandre, lang, langt i fra, av og til så ubegripelig langt fra at mennesket begynner å klø.

Fatcap

2009-03-13T21:38:00.002+01:00

Lokale grafitti legender Sinus og Jagr (røde sko)

En dag med Laurie

2009-03-11T21:52:00.000+01:00

Verdens kuleste Bergenser Laurie Grundt bor og jobber i Christiania. Han er en multikunstner, men med en sterk lidenskap for maleriet som et håndtverk. Han har alltid følt seg ekskludert fra kunsteliten i Bergen, som i følge han bare driver med "aluminium og piss". Et så åpent, ærlig og ekte menneske finner man ikke mange av, ting som i dag ses på som kontroversiellt drev Laurie med allerede før mine egne foreldre en gang var påtenkt.

Laurie stapper snadden sin på toppen av fredens ark, etter å ha levd over tredve år blandt Christianias mange pushere, hevder han selv å aldri ha prøvd noe slikt, "Hasj er slikt nymotens greier, husk at jeg var allerede en gammel mann da Christiania oppstod".

Dekorasjoner hjemme hos Laurie.

Laurie oppholder seg ikke lenge i et rom før debatten bryter ut, her på malerverkstedet i pusherstreet.

Kunstneren betrakter verket.

Et par produktive hender som har provosert mange kunstkritikere og andre besteborgere

Soveværelset på Fredens Ark.

Laurie på postkontoret og slår av en prat med postmesteren.

"Når jeg hører ordet kultur, afsikrer jeg min pistol", et Herman Gøring sitat blir til kunst.

Dypdykk i arkivet pt. Reportasje

2009-02-28T14:41:00.001+01:00

Drømmen om havet er stor for tiden. Her er et bilde tatt på reportasjetur med Statsraad Lehmkuhl i min tid som fotoredaktør i Studvest .

Dypdykk i arkivet pt. Natur

2009-02-23T12:44:00.002+01:00

Å være i skauen er noe av det beste som finnes, og når naturen viser seg på en unik måte blir det enda bedre. Dette bildet tok jeg for tre år siden på første juledag. Av alle bildene jeg har tatt er dette ett av de jeg er mest glad i, det er noe Kittelsensk over det.

Vidar Busk

2009-02-20T20:58:00.001+01:00

For to uker siden var jeg på Vidar Busk konsert or å knipse noen bilder. Etter konserten var det backstage hanging og en liten fotosession. Fin gjeng og fin musikk, anbefales på det sterkeste.

Fantastisk fotoreportasje

2009-02-20T12:49:00.000+01:00

En av de beste reportasjene jeg har sett er laget av Christiopher Morris og trykket i Januar utgaven av National Geographic. Fotografen har fungert som "hoff fotograf" for George W. Bush i flere år, og så har han laget denne ekstremt distanserte reportasjen. Det er ikke ett eneste konvensjonellt bilde av hovedpersonen selv, men det er ikke nødvendig siden vi alle vet hvem han er. Morris viser med bildene hvor langt vekke han er fra den tidligere presidenten, selv om de gang på gang har vert under samme tak og mellom samme vegger. Som sagt, en fantastisk, fantasifull og morsom reportasje av en av historiens mest forhatte ledere (så langt).

Trykk her for å se reportasjen

1884

2009-02-19T16:08:00.001+01:00

Dette bildet er fra den første rullen med svart hvitt jeg tok. Når jeg var ferdig på vidergående jobbet jeg en sommer som geitebonde i Aurland hvor jeg feiret 18 års dagen og fikk mitt første speilreflekskamera. Der tok jeg dette bildet med en T-MAX 400 film som var gått ut på dato en eller gang på midten av 90 tallet, og da oppstod dette resultatet. Bildet har fått tittelen"1884", siden det ser ut som det er tatt hundrede år før jeg er født.

Digitalhelvete

2009-02-19T15:56:00.001+01:00

I frustrasjon over mangelfull utvikling i det siste har jeg slått opp med digitalkameraet mitt og satset fullt ut på mine to gamle speilreflekser og min vakre hasselblad. Kjøleskapet mitt er fullt til randen av ruller med film som venter på å komme ut av skapet sitt og se dagens lys. Jeg har gått inn for å lage et fotoprosjekt med en viss dogmatisk tilnerming. Det vil si at jeg nå fremover tar kun analoge bilder, kun i svart hvitt og kun med naturlig lys. Frihet innenfor restriksjoner er et konsept jeg har fått veldig stor tro på i det siste. Selvfølgelig oppstår det situasjoner der jeg må bruke digitalkameraet, men da fotograferer jeg stort sett for andre enn meg selv. Å fotografere med et digitalkamera kan på mange måter virke veldig befriende og var nok et kreativt verktøy for meg lenge, men nå har det altså stoppet litt opp. Med hasselbladen har jeg kun tolv bilder per rull, men det gir allikevel en større frihetsfølelse.

Blggglglobb

2009-02-17T18:38:00.000+01:00

Dette er en blogg. Det som står her er refleksjoner rundt bilder jeg tar og filmer jeg lager. Her kan de deles med deg og akkompagneres med noen selvkomponerte ord. Dette bildet er en bra start siden det er slapsete og jævlig ute, og en sommerdag som dette bringer fram gode minner. Mannen som hopper fra taket på havforskningsinstituttet i Bergen er Erlend Andreassen Bolstad.

Som sagt er dette en blogg som handler om bilder, i hovedsak mine egne, men kanskje også noen andre sine dersom de inspirerer meg.